På oppdrag fra regjeringen har Lavlønnsutvalget kartlagt omfang og utvikling av lavlønn blant personer i jobb i Norge.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) mottok rapporten fra utvalgsleder Linda Nøstbakken, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå (SSB), mandag formiddag.

Tallene viser at lønnsforskjellene og omfanget av lavlønn er mindre her enn i de fleste andre land.

– Det er fint å se at den norske modellen for lønnsdannelse fungerer godt. I andre land ser vi at folk har en jobb, men har så lav lønn at de må ha flere jobber for å klare seg, sier Brenna i en pressemelding fra regjeringen.

– Systemet fungerer

Som definisjon på lavtlønte, har utvalget valgt å se på de som jobber og som tjener under to tredeler av medianlønn.

Om lag 6 prosent av årsverkene i Norge faller da inn under begrepet «lavlønn». Utvalget understreker at det er en ganske lav andel. Lavtlønte i Norge stiger dessuten ganske raskt på lønnsstigen.

– Utvalget mener den norske økonomien og systemet for lønnsdannelse i stor grad fungerer godt når det gjelder å begrense omfanget av lavlønn, sier utvalgsleder Nøstbakken.

Utvalget anbefaler ingen større retningsendringer, men anbefaler styrket innsats for økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning.

Preger noen grupper

Lavlønn er mest utbredt i de yngste aldersgruppene, hos de med kort utdanning, blant innvandrere, kvinner og uorganiserte.

Det er størst forekomst av lavlønn i deltidsstillinger, midlertidige stillinger, i små bedrifter med lav lønnsevne og i små virksomheter.

Videre viser tallene at det i hovedsak er disse gruppene som står utenfor det organiserte arbeidslivet.

Det er omtrent halvparten av norsk arbeidsliv som er organisert, med flest organiserte i offentlig sektor, og langt færre innen næringer som overnatting og servering.

Vil ha økt organisering

Fagsjef Rolf Edvard Stangeland, som var Unios representant i utvalget, sier også at det er viktig å øke organiseringen i næringene med flest lavtlønte, for å motvirke lavlønn.

Det påpekes også at lønnssystemet i Norge er utformet slik at mer realkompetanse normalt gir høyere lønn. Derfor blir det slik at næringene som har en del jobber som ikke krever utdanning og arbeidserfaring, også går igjen med høy andel lavlønn.