Konkurransetilsynet dropper den alvorligste anklagen mot dagligvarekjedene

Dagligvareaktørene risikerte milliardbøter, men nå er den alvorligste av anklagene om prissamarbeid lagt bort.
ANKLAGER: Dagligvareaktørene ble ilagt sanksjoner av Konkurransetilsynet, men saken er under ny vurdering. | Foto: Lise Åserud / NTB
ANKLAGER: Dagligvareaktørene ble ilagt sanksjoner av Konkurransetilsynet, men saken er under ny vurdering. | Foto: Lise Åserud / NTB

Både Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 ble illagt milliardbøter. Konkurransetilsynet mente at selskapene brukte prisjegere med formål å begrense konkurransen. Nå har tilsynet lagt bort en av anklagene knyttet til prissamarbeidet.

Konkurransetilsynet bekrefter torsdag ettermiddag overfor HandelsWatch at anklagen om at prisjeger-sakarbeidet hadde et konkurransebegrensende formål, er lagt bort. Dagens Næringsliv meldte nyheten først.

Dagligvareselskapene har denne uka vært i møter med Konkurransetilsynet, der de er blitt varslet om dette. Dermed gjenstår en avgjørelse i vurderingen fra Konkurransetilsynet hvorvidt ordningen med prisjegere har hatt en hemmende virkning på konkurransen. 

Milliardgebyrer

Bakgrunnen for saken startet allerede i desember 2020, da varslet Konkurransetilsynet totalt 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop. Avgjørelsen er påklaget av dagligvarekjedene. Tilsynet skulle komme med sin nye vurdering i 2023, men ble forsinket. 

Konkurransetilsynet sa tidligere denne uka at de var i løpende kontakt med dagligvarekjedene om saken.

Tilsynet har anledning til å gi bøter på inntil 10 prosent av omsetningen for et selskap som bryter konkurranseloven, som for de største dagligvarekonsernene utgjør enorme beløp. Milliardbøtene som kom i 2020, var basert på omsetningen for 2019.

Egne prisjegere

Bakgrunnen er dagligvareaktørenes verktøy for prissjekk av hverandre. Dagligvareaktørenes prisjegere, som sjekket hverandres priser i butikk, startet i 2011. Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 ga prisjegere tilgang til hverandres butikker.

Konkurransetilsynet mener at denne ordningen har blitt brukt for å koordinere priser, som er ulovlig. Det kan ha gitt dyrere mat, ifølge tilsynet. Redskapet som skulle gi konkurranse, er også brukt til å samordne priser, ifølge Konkurransetilsynet. 

Kjedene mener Konkurransetilsynets vedtak ikke stemmer. De har sagt at de kommer til å ta saken til Høyesterett dersom vedtaket blir stående. De sendte inn flere opplysninger til saken til Konkurransetilsynet sist i 2022. 

HandelsWatch følger saken.


Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Foto: Berit Roald

Forbrukertillit holdt seg stabil i juni

Les også